Google Scholar på godt og vondt

Even Hartmann Flood

Abstract


Google scholar (GS) er Googles program for å skaffe oversikt over og adgang til primærmateriale - originalarbeidene for forskningsresultater. Søking i GS finner stadig oftere arbeider som er fagfellevurdert, høyt sitert, langt oppe på svarlisten og som ikke er i eller kommer ut på søking i andre databaser. To hovedgrunner til det:

  1. GS har materiale de andre ikke har, i tillegg til artiklene fra kommersielle forlag:
    1. Institusjonsarkiv og åpne arkiv hvor forskere har lagt ut artikler som er publisert i faglige tidsskrift.
    2. OA tidsskrifter. Her er det mange redigerte tidsskrifter som finnes gratis full tekst, men som ikke er vurdert som viktige nok for Scopus og ISI.
    3. Nasjonale kilder, også redigerte tidsskrifter fra den «tredje» verden. ISI og Scopus er begge mer vestlig orientert,
    4. GS dekker bøker og kapitler i bøker.  Ikke alltid full tekst, men med siteringer til arbeidene og bøkene kommer ut med siteringstall.
  2. Andre grunn: GS søker full tekst i artiklene de dekker. Det er mye kraftigere søk enn tradisjonelle databaser hvor emnesøk bare er i tittel, sammendrag og emneord.  Dette gjør det mulig å søke mye mer spesifikt. GS finner på den måten artikler som også er i de andre basene, men som ikke kommer ut i søket.

I tillegg til dette: GS har ofte lenker til gratis utgaver av artikler som er publisert i vitenskapelige tidsskrifter, og som kan være lagt ut på åpne arkiv. Brukere får dermed artikler gratis som andre baser gjemmer innenfor betalingsmur. Advarsel: De lenkene kan være dårlige.

De dårlige sidene: GS har problemer med artikler som er svært like, de bibliografiske detaljene holdes ikke adskilt. Et av de store ankepunktene mot GS er metadataene og GS manglende bruk av disse, som er et hovedpunkt i Peter Jacsos artikkel fra 2010: Péter Jacsó, (2010) "Metadata mega mess in Google Scholar", Online Information Review, Vol. 34 Iss: 1, pp.175 - 191

Forfatterinformasjon var spesielt sårbart. Alt mulig av overskrifter endte som forfattere: Tables,
results var meget populære navn. Disse «ghost authors» er et viktig punkt i artikkelen hans. Jacso hadde mange gode eksempler i 2010. Siden er mye blitt bedre, men det er fremdeles problemer. Jacso nevner nesten en million treff på forfatteren «f Password».  Nå er det ingen.  Det er heller ingen arbeider av «Please login», det var mange.  Nå er det 893 arbeider av «background», det var 13 200. GS tar også mange felt som ser ut som årstall og putter inn i feltet for det.  GS har pr. mai 2012 1580 arbeider publisert senere enn 2015(!).

Konklusjon: GS er til tross for en del svakheter et meget godt, og i mange tilfelle unikt hjelpemiddel for å finne den beste informasjonen, og må brukes i tillegg til de mer tradisjonelle databasene.




DOI: https://doi.org/10.15845/noril.v4i2.162

Copyright (c) 2012 Even Hartmann Flood

Creative Commons License
This work is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License.

..............................................
 
University of Bergen Library

ISSN: 1890-5900