Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education https://noril.uib.no/ <p>Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education (NORIL) is a peer reviewed open access journal. Information literacy is a multidisciplinary field as it is the subject of both academic research, as well as of library pedagogical practice. The development of knowledge in the field is nourished by perspectives from different academic disciplines, such as pedagogy, sociology, media studies, library and information science and psychology.</p> <p>We would like to invite article authors and book reviewers who can contribute to a better understanding of the relationship between research-based knowledge and learning processes in Higher Education, and teaching practices within the field of information literacy.</p> en-US <p>The copyright for articles in this journal are retained by the author(s). First publication rights are granted to the journal. By virtue of their apperance in this open access journal, articles are free to be used with proper attribution in educational and other non-commercial settings. Authors also extend to the Editors the right to redistribute their articles via other scholarly resources and bibliographic databases at their discretion. This extension allows the authors' copyrighted content to be included in some databases that are distributed and maintained by for-profit companies.</p> <p><a href="https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/" rel="license"><img src="//i.creativecommons.org/l/by-nc/4.0/88x31.png" alt="Creative Commons License"></a>&nbsp;This work is licensed under a&nbsp;<a href="https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/" rel="license">Creative Commons Attribution-Noncommercial 4.0 Unported License</a>.</p> anne.tonning@uib.no (Anne Sissel Vedvik Tonning) tarje.lavik@uib.no (Tarje Sælen Lavik) Fri, 27 Nov 2020 13:59:24 +0100 OJS 3.1.1.2 http://blogs.law.harvard.edu/tech/rss 60 Åpen framtid – muligheter for bibliotekene https://noril.uib.no/article/view/3208 <p>Virak er en konferanse som ligger mitt hjerte nært. Det var den første konferansen jeg reiste på som nyslått bibliotekar i 2008 da konferansen ble arrangert i Oslo og fortsatt het Fagreferentkonferansen. Det var her bibliotekfeltet virkelig åpnet seg for meg da jeg fikk se presentasjoner av bibliotekforskning og ble introdusert for kolleger med samme problemstillinger og utfordringer som jeg nettopp hadde begynt å undre meg over. Jeg følte at jeg var del av et større fellesskap og at dette fellesskapet var på vei mot en viktig faglig utvikling. I 2012 fikk jeg for første gang bli med å arrangere konferansen da den ble lagt til Universitetet i Agder i Kristiansand. Dette var også min første presentasjon på konferanse noen gang hvor jeg la frem eget arbeid med forskningsstøtte sterkt inspirert av arbeidet som munnet ut i PhD On Track. Konferansen førte til at jeg kom i snakk med disse akademiske bibliotekheltene som faktisk kom for å høre på mitt foredrag. Dette var en viktig og motiverende hendelse for meg som inspirerte meg til videre arbeid og etter hvert også publisering av egen forskning. Da konferansen skulle arrangeres i Oslo i 2017, satt jeg i programkomiteen og i planleggingskomiteen da konferansen skulle arrangeres i Stavanger i 2019. Dette ble første gangen på 10 år at jeg ikke kunne delta på selve konferansen fordi jeg byttet jobb. Det var med tungt hjerte at jeg måtte innse at jeg ikke fikk høre Beall snakke om røvertidsskrift, eller treffe gode bibliotekkolleger og diskutere faglige problemstillinger.</p> Hilde Terese Johannessen ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0 https://noril.uib.no/article/view/3208 Mon, 30 Nov 2020 00:00:00 +0100 Akademisk fagskriving på ingeniørstudiet https://noril.uib.no/article/view/3038 <p>&nbsp;</p> <p><em>&nbsp;In the Norwegian engineering education, there has been an increasing focus on writing<br>instruction in the last decade. Although writing in the disciplines seems to be the overall goal,<br>the disciplines themselves are not prepared for nor equipped to provide the writing instruction<br>the students need.</em></p> <p><em>This article attempts to measure the effect of a writing course that was given in the first<br>semester of the engineering study at the University of Agder in 2018. The writing course was a<br>collaboration between the disciplines of engineering, the university library and a writing<br>instructor with permanent affiliation to the Department of Engineering. The aim of the<br>collaboration was to gather the expertise from the disciplines and the university library in the<br>design of writing courses in engineering. The survey seeks to find answers to the students'<br>experience of the writing course, and the challenges they face in academic disciplinary writing.<br>Answers from the students are compared with answers from conversations with study<br>coordinators and subject teachers in the five engineering study programs at UiA.<br>The results show that the students find teaching and supervision useful, both to achieve<br>the learning outcomes for the course, but also for use in other writing situations in their<br>education. The problems students have with academic writing are both discipline-specific and<br>general. They experience challenges in three areas in particular: genre orientation, text structure<br>and information literacy.</em></p> <p><em>The close collaboration between the writing instructor, the library and the engineers is<br>bridge-building and contributes to a holistic writing instruction in the engineering education.<br>The interdisciplinary collaboration also raises the competence of all staff involved. </em></p> Gunvor Sofia Almlie ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0 https://noril.uib.no/article/view/3038 Thu, 26 Nov 2020 22:04:47 +0100 Debatt om røvertidsskrift https://noril.uib.no/article/view/3063 <p style="margin: 0px;"><strong><span lang="EN-US" style="margin: 0px;"><span style="font-family: Calibri;">Predatory journals –a debate</span></span></strong></p> <p style="margin: 0px;"><span style="font-family: Calibri;"><strong><span lang="EN-US" style="margin: 0px; color: black;">Introduction</span></strong><span lang="EN-US" style="margin: 0px; color: black;">: The Norwegian newspaper Aftenposten revealed extensive problems with predatory publishing in an article that led to headlines in Norwegian news media in August 2018. Many were concerned about how the rise of open access journals had led to the growth of publishers with uncertain peer review processes, and worried about the consequences this may have for the public trust in science. A few weeks later, the Norwegian government joined the European Coalition S, which aims to mandate researchers who receive grants from the Research Council to publish in gold open access journals.&nbsp; </span></span></p> <p style="margin: 0px;"><span style="font-family: Calibri;"><strong><span lang="EN-US" style="margin: 0px; color: black;">Method</span></strong><span lang="EN-US" style="margin: 0px; color: black;">: Qualitative content analysis</span></span></p> <p style="margin: 0px;"><span style="font-family: Calibri;"><strong><span lang="EN-US" style="margin: 0px; color: black;">Results</span></strong><span lang="EN-US" style="margin: 0px; color: black;">: Researchers are deeply concerned about public trust in science. The debate displayed a clearly either pro and con opinions towards open access publishing, and researchers are especially concerned about the peer review process. Some actors believe there is a strong connection between open access and predatory journals. Other actors blame the international competition and pressure to publish as a cause for the rise of predatory publishing. Some actors applaud the radical transformation of scientific publishing and of the peer review process, while others fear this development.</span></span></p> <p style="margin: 0px;"><span style="font-family: Calibri;"><strong><span lang="EN-US" style="margin: 0px; color: black;">Discussion</span></strong><span lang="EN-US" style="margin: 0px; color: black;">: We discuss how this may affect research support at university libraries. Coalition S faced great opposition among the majority of Norwegian researchers, while the librarians who participated in the debate were in unison positive. The challenges of predatory publishers may intensify in the years to come with the introduction of Coalition S and a radical reorganization of scientific publishing.</span></span></p> <p style="margin: 0px;"><span style="font-family: Calibri;"><strong><span lang="EN-US" style="margin: 0px; color: black;">Conclusion</span></strong><span lang="EN-US" style="margin: 0px; color: black;">: The debate shows that there is a clear need for a "white list" of peer-reviewed and quality-assured publishing channels, where the Nordic list is a good start.&nbsp; Librarians have special expertise on metadata formats and knowledge about information literacy that can help researchers with quality assessment.</span></span></p> Eva Sauvage, Siv Olsen ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0 https://noril.uib.no/article/view/3063 Fri, 27 Nov 2020 11:51:09 +0100 Skal vi virkelig lage en podcast? https://noril.uib.no/article/view/2997 <p>Høsten 2018 startet Universitetsbiblioteket ved UiT Norges Arktiske Universitet en egen podcast om åpen vitenskap. Vi har gjort oss noen erfaringer med å lage en egen biblioteks-podcast, og delte disse under Virak-konferansen 2019.&nbsp;</p> Erik Myking Lieungh ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0 https://noril.uib.no/article/view/2997 Thu, 26 Nov 2020 19:24:56 +0100 Om forskningsstödjande tjänster för forskningsdata i UH-bibliotek https://noril.uib.no/article/view/3137 <p>This article presents data collected from a survey among the library directors of the 32 members of the UHR Library. The survey found that most academic libraries are currently offering or are planning to offer various consultative RDS, rather than technical or hands-on RDS. The majority of academic libraries provide support for training in skills related to RDS for their library staff. Almost all libraries collaborate with other units inside their institutions, or with outside institutions. The libraries reported they had or are planning to reassign existing staff to provide RDS. The library directors mainly agree on the importance of RDS among the academic libraries. This indicates that academic libraries want to continue to expand their responsibility within RDS through collaboration, and existing library staff.</p> Karin Cecilia Rydving ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0 https://noril.uib.no/article/view/3137 Tue, 29 Sep 2020 16:39:30 +0200 Systematic searches https://noril.uib.no/article/view/3105 <p class="western" style="margin-bottom: 0.28cm; line-height: 100%;"><span style="font-size: medium;"><span lang="en-GB">Recent years have seen increasing opportunities for libraries to participate in the research process of our patrons. Our skills in conducting thorough searches and documenting the search process in a transparent way, are highly sought after among researchers looking to write a systematic review article. </span></span></p> <p class="western" style="margin-bottom: 0.28cm; line-height: 100%;"><span style="font-size: medium;"><span lang="en-GB">We give an overview of how this service </span></span><span style="font-size: medium;"><span lang="en-GB">can</span></span><span style="font-size: medium;"><span lang="en-GB"> be provided in an academic library setting, emphasizing the need for close collaboration between library staff and researchers. We discuss the advantages and limitations of the tools we use, with the aim that others interested in systematic searches can get workable advice. With the increase in information available, researchers need help finding, sorting, screening and documenting the systematic search process. As research librarians we are uniquely positioned to participate in this process. Libraries looking to start offering this service needs to invest in their staff, affording them time to acquire the skill set</span></span> <span style="font-size: medium;"><span lang="en-GB">as well as the time needed for the work involved in the systematic search projects.</span></span></p> Magnus Rom Jensen, Solvor Solhaug ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0 https://noril.uib.no/article/view/3105 Thu, 26 Nov 2020 00:00:00 +0100 Skrivenatt https://noril.uib.no/article/view/2996 <p>There is an ever-increasing demand for students to produce academic texts throughout the course of study. The new student coming straight from upper secondary education has little or no experience writing academic texts. To help these students, we started Writing night.</p> <p>Writing Night is an evening event where students at NTNU Dragvoll get help writing academic texts and information literacy.</p> <p>The event is a collaboration between NTNU University Library, the Dragvoll library and NTNU's Institute for Language and Literature (ISL). Writing Night takes place on the library premises one evening during the semester.</p> <p>Writing Night is arranged to let the students choose how they want to spend the evening. They can sit and write on their own, get help from learning assistants from ISL, who walk around or go to workshops. The workshops we offer give students knowledge of various aspects of academic writing. During the first years of Writing Night, the library conducted workshops in literature search and reference management. This was later changed to one-to-one guidance stations. This change came after student feedback.</p> <p>Student feedback indicates that they have gained more knowledge about academic writing and the event helped them to move on in their writing process. This has given them the confidence and sense of accomplishment they can use when working with academic texts.</p> Anne Lillevoll Lorange, Solvor Solhaug ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0 https://noril.uib.no/article/view/2996 Tue, 29 Sep 2020 00:00:00 +0200 Positioning the Writing Centre https://noril.uib.no/article/view/2986 <p>Implicit in the discussion about the “open” future of the library are questions about the library’s identity in an increasingly digital context and anticipations of change (Anderson et al., 2017). But the “open” future of the library does not need to be a passive future. Much like the traditional library, whose books and reading rooms were positioned <em>between</em> students and faculties, the future library can still occupy a similar liminal space, even as digital access supplants books and librarians do less shushing.</p> <p>But the future library must actively seek to occupy that space. As a future library service, a writing centre can be positioned to help do so.</p> <p>This paper draws on the experience of the Academic Writing Centre at the University of Oslo (UiO). As part of the University Library, the Writing Centre is already actively helping to mediate the space between students and instructors. Empowered by its liminal position, the Writing Centre offers tailored, non-hegemonic writing support based on student and faculty needs.</p> <p>As a best practices presentation, this paper identifies key aspects of the Writing Centre’s operational model to demonstrate how the Writing Centre at UiO has already begun to actively (re)position the University Library in the space between students and faculties. Drawing from Academic Literacy theory (Lillis, 2001; Lea &amp; Street, 1998), this paper characterizes the space between students and instructors in the context of academic writing, emphasizing the aspects of identity formulation germane to the writing process (Ivanič, 1998; Lillis, 2010), as well as the faculties’ mandates to develop discourse literacy. From its liminal position between the faculties and the students, and with an awareness of the nature of the gap between the two, the Writing Centre (as part of the University Library) aims to actively support students and instructors <em>toward </em>each other and spark broader collaboration with the University Library, now and in the future.</p> <p>On a practical level, this paper discusses successes and challenges for the Academic Writing Centre so far and offers insight into the Writing Centre’s important role in the future library.</p> David A. Burke ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0 https://noril.uib.no/article/view/2986 Thu, 26 Nov 2020 22:20:22 +0100 Bibliotekenes spesialsamlinger og deres møte med den digitale fremtiden https://noril.uib.no/article/view/3036 <p>Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen tok i en workshop opp problemstillingen «Hvilke utfordringer vil bibliotekene møte i framtiden, og hvordan forholder vi oss til disse?». Fokuset var bibliotekenes spesialsamlinger og deres møte med den digitale fremtiden.</p> <p>Det er «digitalisering», dvs. lagring av kopier av materialet og metadata i et digitalt format, som er nøkkelen til den digitale fremtiden. Hvordan den digitale fremtiden påvirker bibliotekenes samlingsforvaltning var derfor temaet for workshopen. Fokuset var rettet mot de norske bibliotekenes spesialsamlinger som har ansvar for et stort mangfold av materiale og materialtyper.</p> <p>Workshopen inneholdt tre deler:</p> <ol> <li class="show">Hvordan velge hva som skal digitaliseres?</li> <li class="show">Formidling av det digitaliserte materialet.</li> <li class="show">Forholdet mellom det digitale og det fysiske materialet.</li> </ol> <p>Hvert innlegg ble etterfulgt av spørsmål og diskusjoner blant deltagerne. Dette åpnet for at workshopen gav et nyttig innblikk i hva slags behov som eksisterer hos bibliotek med spesialsamlinger i hele landet.</p> <ol> <li class="show">Det første innlegget redegjorde for mengdeproblematikken ved digitalisering:<br> Ofte har bibliotekene så store samlinger at prioriteringer må gjøres før digitalisering, både av prinsipielle og praktiske årsaker. Det må etableres prinsipielle kriterier som legges til grunn for digitalieringsutvalget og -strategien, samt at det må foretas en prioritering i forhold til hvilket materiale som er forskningsrelevant.</li> </ol> <p>Samlinger kan nærmest være en godt bevart hemmelighet før man får formidlet dem på nett, og det var et mål og et ønske hos deltagerne på workshopen å tilgjengeliggjøre samlingene på nett, enten på samlingsnivå, men aller helst på dokumentnivå.</p> <ol start="2"> <li class="show">Det andre innlegget presenterte løsningene som Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen har valgt når det gjelder problemkomplekset: «Digital samlingsforvaltning».</li> </ol> <p>I dag legger mange av biblioteksinstitusjonene sitt digitale materiale i egne «lukkede» baser og datasett, uten at basene har muligheten til å kommunisere med andre nasjonale og internasjonale baser. Hva er fremtiden her?&nbsp; Universitetsbiblioteket i Bergens digitale portal Marcus bruker en løsning basert på Linked Data. Dette gir muligheter for samhandling og lenking til andre baser. Andre institusjoner kan ha valgt andre løsninger, men mulighetene for en felles samarbeidsstrategi for fremgangsmåte og system med andre norske institusjoner bør utredes.</p> <p>Det var et gjennomgående tema blant deltagerne at alle har et udekket behov for tekniske løsninger hvor man kan digitalt formidle materialet til brukerne. Mange spesialsamlinger har også materiale som ikke lar seg digitalisere på tradisjonell måte, spesielt i tilfeller hvor det klassiske bokformatet overskrides, for eksempel lange skriftruller eller kunstbøker.</p> <p>Mindre bibliotek har ofte ikke tilgang på tekniske løsninger, og ved et velfungerende nasjonalt nettverk kan man legge til rette for at større institusjoner kan være støttespillere for de mindre institusjonene med hensyn til digital formidling.</p> <p>Digital formidling er mer enn «digitalisering». Gjenfinnbarhet fordrer også at det er tilstrekkelig med ressurser til å kunne bygge opp gode metadata. I tillegg ble det fremhevet blant deltagerne viktigheten av å samarbeide med ulike fagmiljøer for å kunne produsere metadata og øke tilgjengeligheten.</p> <ol start="3"> <li class="show">Det tredje innlegget så nærmere på forholdet mellom det digitale og det fysiske materiale.</li> </ol> <p>Hvis man ser bort fra de digitalt skapte gjenstandene finnes det bak hver digitale kopi et originalt objekt med en fysisk form og tilstedeværelse. Det fysiske objektet vil alltid kunne tilby forskningen ny innsikt, fordi det stadig finnes opp nyere teknologi og analysemetoder for å studere gjenstandene som forvaltes av spesialsamlingene.</p> <p>Forholdet med de digitale kopiene ble da problematisert: Hva skal skje med det fysiske materialet etter at det er digitalisert? Skal det gjemmes bort i depotmagasin, eller kasseres? Denne utfordringen er viktig for ulike spesialsamlinger som forvalter unike manuskripter og sjeldne bøker, men den er også relevant for bibliotekene generelt.</p> <p>Gjennom workshopen kom det frem at det også er ulik praksis rundt materialhåndtering. Noen har egne konservatorer, andre ikke. Rutinene for hvordan materialet gjøres tilgjengelig for brukerne varierer også nasjonalt. Det kan være nyttig å også her utveksle ytterligere erfaringer i tiden fremover.</p> <p>I samtalen ble det lagt vekt på at den digitale versjonen og den materielle gjenstanden ikke må settes opp mot hverandre, for begge er viktige. Det er viktig å digitalisere for å kunne formidle objektet uavhengig av brukerens lokasjon, uavhengig om dokumenter som står i en relasjon til hverandre ligger plassert ulike steder, samt for å bevare en digital kopi som dokumentasjon og for digital preservering. Digitaliseringen vil også kunne skåne originalen og dermed fremme fysisk preservering.</p> <p>Det kom frem at mange ønsket å ha et faglig nasjonalt nettverk hvor spesialsamlinger kan utveksle erfaringer. Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen inviterte deltagerne til videre diskusjon på konferansen «Spesialsamlinger i bibliotekene» avholdt i desember 2019 i Bergen.</p> <p>I workshopen ble det diskutert digitaliseringsstrategier og utvalgskriterier, og utforskning av felles plattformer for å optimalisere den digitale samlingsforvaltning, og det ble lagt frem scenarioer og lagt vekt på mulighetene for sameksistens mellom de fysiske og de digitale samlingene. Workshop-formatet i en VIRAK-kontekst gir unike muligheter for å utveksle idéer og ulike innspill som kan lage synergier på tvers av spesialsamlinger og biblioteker i Norge.</p> Marianne Paasche, Ola Søndenå, Alexandros Tsakos ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0 https://noril.uib.no/article/view/3036 Tue, 29 Sep 2020 15:28:09 +0200 Missale Nidrosiense 500 år https://noril.uib.no/article/view/2966 <p>I 2019 feirer vi 500-årsjubileum for Norges eldste, trykte bok; Missale Nidrosiense. Verket eksisterer i flere eksemplarer, og NTNU Gunnerusbiblioteket eier to av dem.&nbsp;</p> <p>Missale Nidrosiense ble en del av Norges dokumentarv i 2014, hvilket viser dokumentets store kulturhistoriske betydning. Verket ble trykt i 1519 på bestilling av erkebiskop i Nidaros, Erik Valkendorf, fordi erkebiskopen ønsket å sikre en mest mulig enhetlig gudstjenestepraksis i sitt erkebispedømme. Missale Nidrosiense består av to deler; Missalet og Brevariet, der Missalet viser liturgien i gudstjenesten og skal brukes i kirka, mens Breviariet er ment som ei håndbok for presten. Gunnerusbiblioteket er Norges eldste, vitenskapelige bibliotek og våre eksemplarer av Missale har vært en del av våre samlinger siden tidlig 1800-tall.&nbsp;</p> <p>I vår nettjeneste www.gunnerus.no tilbyr NTNU Universitetsbiblioteket en kontinuerlig voksende mengde digitale dokumenter i form av manuskripter, kart, bilder og eldre trykte bøker. Tjenesten er gratis og åpen for alle IP-adresser – også utenfor Norge. Våre eksemplarer av Missale Nidrosiense er selvsagt digitalt tilgjengelige fra www.gunnerus.no.&nbsp;</p> <p>I 2019 ønsker vi å løfte fram Missale Nidrosienses kulturhistoriske betydning. Det gjør vi bl.a. gjennom flere planlagte arrangement. Det første arrangementet går av stabelen i Gunnerusbiblioteket 28. januar, som en del av SPOR-festivalen i Trondheim. Da stiller vi ut våre eksemplarer og et foredrag vil knyttes til dokumentene. Det planlegges også en konsert i Nidarosdomen i mars, med Den Norske kirke og biskopen i Nidaros som samarbeidspartner. Høsten 2019 planlegges det ytterligere et arrangement i samarbeid med Det Kongelige norske videnskabers selskab (DKNVS). Verket og nettjenesten blir dessuten promotert gjennom sosiale medier, og i denne forbindelsen skal vi lage en video. Videoen vil bli liggende på NTNU UB’s Youtube-kanal, men vi vil også støtte oss på Facebook og Instagram.</p> <p>På VIRAK-konferansen ønsker vi å vise denne videoen som formidler den kulturhistoriske konteksten rundt Missale Nidrosiense og hvordan Gunnerusbiblioteket markedsfører og tilgjengeliggjør dette viktige dokumentet i dag.&nbsp;</p> Peggy Fürtig, Inger Langø ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0 https://noril.uib.no/article/view/2966 Tue, 29 Sep 2020 15:47:47 +0200 PhD on Track og åpen publisering https://noril.uib.no/article/view/2940 <p>PhD on Track er en åpen, fritt tilgjengelig nettressurs beregnet på stipendiater og yngre forskere. I de to siste årene (2017-2018) er ressursen endret fra et dansk-norsk samarbeid til et samarbeid mellom flere norske institusjoner. Ressursen har gjennomgått omfattende revidering og nyskriving, og i tillegg til to deler som fokuserer på akademisk skriving og søk etter litteratur, samt publisering og deling, er en helt ny del dedikert til åpen vitenskap (Open Science - https://www.phdontrack.net/open-science/). Å dedikere en egen seksjon av PhD on Track til åpen vitenskap gjenspeiler et uttalt ønske om at flest mulig skal ha tilgang til forskningsresultater innenfor ulike fagfelt, spesielt når forskningen er finansiert ved offentlige midler.</p> <p>I den senere tiden har vi fått nye nasjonale og internasjonale retningslinjer for åpen publisering av vitenskapelige artikler, og for tilgjengeliggjøring av forskningsdata. Åpen vitenskap og åpen publisering får et stadig økende fokus, nå sist i forbindelse med Plan S. Det er ikke lett for nye stipendiater eller yngre forskere å finne frem i jungelen av retningslinjer og krav fra egen institusjon, eller fra ulike finansiører nasjonalt og internasjonalt.</p> <p>I Open Science-delen av PhD on Track er intensjonen at man skal kunne finne svar på det man måtte lure på når det gjelder åpen publisering og deling av resultater: Åpen publisering generelt, gull og grønn åpen publisering, publiseringsstøtte og publiseringsfond, hva kan legges i åpne online arkiver, CC-lisenser, forskningsdata og datahåndteringsplaner, hvordan man bør forholde seg til sensitive data, om man bør tenke på preregistrering av prosjektet sitt, og mye mer – bl.a. litt om forskningsetikk, en diskusjon om bibliometri samt en oppdatert del om bruk av tredjepartsmateriale som bilder og figurer.</p> <p>Vårt innlegg kommer til å fokusere mest på den nye delen om åpen vitenskap, med spesiell vekt på publisering. Hva gjør du når du som uerfaren forsker skal publisere artikler? Finner du det du trenger å vite på PhD on Track-sidene?</p> Hege Charlotte Faber, Torstein Låg ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0 https://noril.uib.no/article/view/2940 Tue, 29 Sep 2020 15:53:30 +0200 Skranken i UH-bibliotek https://noril.uib.no/article/view/2938 <p>&nbsp;</p> <p>NTNU Universitetsbiblioteket har fått midler fra Nasjonalbiblioteket til et ettårig prosjekt med tittel: TREFF – mot en ny plattform for universitetsbibliotekets skranketjeneste. Prosjektet undersøker skranketjenesten ved NTNU UB og identifiserer, igangsetter og evaluerer tiltak for videreutvikling. Prosjektet omhandler det fysiske møtet med studenten i skranken og varer til juni 2019.</p> <p>For å utforske skranketjenesten fra både ansatt- og brukerperspektiv, har vi benyttet ulike metoder. Vi har gjort en kartlegging av hvilke spørsmål studentene stiller samt intervjuet studenter om deres opplevelse av møtet i skranken. Resultatene viser at mange av informantene ikke har tilstrekkelig kunnskap om bibliotekarenes kompetanse og hva slags hjelp de kan få. Flere gir uttrykk for at de liker å være selvhjulpne, men at de kunne spart tid ved å spørre om hjelp i bibliotekskranken. Mange forbinder biblioteket med det fysiske, det vil si trykt materiale og det som er i lokalene. Dette samsvarer med resultatene fra registreringen av hvilke typer spørsmål som stilles i skranken, der hovedmengden handler om samlinger og lån.</p> <p>I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant alle bibliotekansatte, der vi har spurt om møtet med studentene i skranken og opplevelsen av skranketjenesten generelt. Et svært høyt antall respondenter mener at skranken er en viktig møteplass mellom bibliotek og student. Samtidig observerer de at studenter av og til ikke henvender seg til skranken selv om de sannsynligvis har behov for hjelp. Ansatte har samme oppfatninger av årsakene til at studentene ikke tar kontakt som studentene selv: de er blant annet redd for å forstyrre og usikre på hva de kan spørre om.</p> <p>Ut fra funn i undersøkelsene, komplettert med UX-metodikk og litteraturstudier, har vi identifisert og satt i gang flere tiltak for videreutvikling av skranketjenesten. Noen av tiltakene er praktiske og konkrete og dreier seg for eksempel om ominnredning av skrankeområder og ambulerende bibliotekskranker. Andre tiltak har mer karakter av strategiske utviklingsprosesser, satt i gang for å skape endring i et lengre perspektiv.</p> <p>Følgende problemstillinger kan egne seg til videre diskusjon: <br>Hva ønsker vi at skranketjenesten i UH-bibliotek skal være - resepsjon eller pedagogisk verktøy eller? <br>Hvilken plass skal skranketjenesten ha blant andre tjenesteområder i biblioteket? <br>Hvordan kan skrankefunksjonen bidra til at bibliotekets tilbud oppleves som helhetlig og relevant? <br>Overordnet mål for UH-bibliotek er å støtte lærings- og forskningskvalitet i institusjonene, hvordan kan skranketjenesten spesielt bidra til dette? <br>For å oppnå mål som er satt for skranketjenesten – hvordan vil det være hensiktsmessig å organisere skrankearbeidet?</p> Astrid Kilvik, Liv Inger Lamøy ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0 https://noril.uib.no/article/view/2938 Tue, 29 Sep 2020 15:57:41 +0200 Bibliotekundervisningens fremtid – nytt fokus på metodikk og digitalisering https://noril.uib.no/article/view/2935 <p>I løpet av de siste årene har både fakulteter og universitetsbibliotek i Norge begynt å tilby tverrfaglige kurs for ph.d.-kandidater, og nye nettbaserte ressurser gir informasjon om diverse arbeidsverktøy og metodikk som er relevant i forskerutdanningen. Parallelt med dette har den tradisjonelle bibliotekundervisningen forandret seg: Gjennom å åpne bibliotekkurs for nye emner som akademisk skriving, akademisk redelighet og datahåndtering, blir begrepet «informasjonskompetanse» utvidet og nye undervisningsformer utprøvd. I tillegg er målgruppen for ph.d.-kurs på bibliotekene svært heterogen: Det finnes store forskjeller angående metoder og arbeidsmåter mellom fakulteter, fag, fagdisipliner og prosjekter, og prosjektenes faglige spesialisering og tverrfaglighet øker behovet for skreddersydde svar.</p> <p>Både de nye læringsområdene og behovet for individuell veiledning utfordrer tradisjonelle konsepter for bibliotekundervisning, som gjerne har vært generaliserende og instruksjonsbasert. Utfordringen med målgruppens faglige heterogenitet besvares med ph.d.-kurs i «overførbare ferdigheter» («transferable» eller «generic skills») og forsøk på å finne fagovergripende standarder for nøkkelkompetanser som søk, litteraturkartlegging eller skriving av akademiske tekster. De nye temaene i bibliotekenes ph.d.-undervisning som skriveprosess, arbeidsflyt og etiske problemstillinger kan ikke ivaretas gjennom instruksjonsbaserte læringsformer. Men også kurstilbudene i overførbare ferdigheter møter utfordringer: Overføring av kunnskap og konkretisering av generaliserte arbeidsteknikker krever rom for praktisk arbeid med individuelle prosjekter i bibliotekundervisningen. Foredraget viste forskjellige eksempler for studentaktive læringsformer gjennom digitalt støttet undervisningsmetodikk. Ved hjelp av nettressursen <a href="https://www.phdontrack.net">www.phdontrack.net</a> kan ph.d.-kandidatene selvstendig tilegne seg generalisert informasjon, mens ph.d.-undervisningen kan fokusere på praktisk arbeid med de individuelle forskningsprosjektene.</p> <p>&nbsp;</p> Michael Grote, Hege Charlotte Faber ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0 https://noril.uib.no/article/view/2935 Tue, 29 Sep 2020 16:04:31 +0200 Digital skrivestøtte https://noril.uib.no/article/view/2933 <p>Skriving er en grunnleggende akademisk ferdighet som fremmer kritisk tenkning, læring, dialog og formidling. Videre er skriving en ferdighet som studenten må lære og utvikle gjennom hele studieløpet, for å bli del av det faglige fellesskapet og i forberedelse av yrkeslivet. Samtidig er skriving en generisk ferdighet som ikke enkelt kan læres i et auditorium, men som heller utvikles best gjennom praktisk øvelse, diskusjon og felles refleksjon rundt konkrete tekster. Likevel vet vi at denne siden av studentenes utvikling lett neglisjeres i konkurranse med faglig undervisning.</p> <p>Akademisk skrivestøtte krever en sammensatt faglig kompetanse. Ved Universitetet i Bergen har Utdanningsutvalget derfor bedt Universitetsbiblioteket (UB) om å koordinere prosjektet "Akademisk skrivestøtte ved UiB" som skal vurdere og foreslå ulike modeller for fysisk og digital skrivestøtte, og som iverksetter piloter for skrivestøtte i utvalgte fag.</p> <p>Som en del av prosjektet har vi særlig undersøkt former for digital skrivestøtte. Dette har ledet til underprosjektet "Tekst og kildebruk i digital læring", støttet av NB, hvor det er vår målsetning å styrke samarbeidet mellom bibliotekarer og faglærere, og sammen finne gode metoder for å utvikle digitale kursopplegg der opplæring i skriving og informasjonskompetanse er integrert i den faglige undervisningen. Med andre ord; kursopplegg hvor man lærer å skrive og skriver for å lære.</p> <p>I denne presentasjonen ser vi nærmere på hvorfor biblioteket må ha en nøkkelrolle i utviklingen av slike program for skrivelæring. Videre tar vi for oss hvordan vi har samarbeidet med andre enheter på universitetet for å finne og prøve ut metoder for digital skrivestøtte i faglig læring. Vi har flere positive erfaringer av samarbeidet mellom de involverte i prosjektet, men det har også vært utfordringer. Hva vil det si å delta i et samarbeidsprosjekt på tvers av enheter, avdelinger og fakultet, og hvilken betydning har det at prosjektet er forankret i øverste ledelse ved universitetet?</p> Pål Steiner, Henry Langseth, Ingunn Rødland, Anne Sissel Vedvik Tonning ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0 https://noril.uib.no/article/view/2933 Tue, 29 Sep 2020 16:06:31 +0200 iKomp i VGS https://noril.uib.no/article/view/2931 <p>Informasjonskompetanse (IK) er blitt kjernen i all ansvarlig fagutøvelse, og grunnmuren for alle typer akademisk arbeid. IK er også en meget viktig komponent med hensyn til effektiv jobbutførelse, et aktivt borgerskap og livslang læring (se Cameron, Wise &amp; Lottridge, 2007). <br> <br>Det er liten tvil om at dagens globale informasjonsvirkelighet er blitt krevende å håndtere for de fleste av oss. Vår observasjon som UB-ansatte, er at alt for mange i dagens heterogene studentmasse sliter med IK-relaterte problemstillinger, og særlig i overgangen mellom videregående skole og høyere utdanning.</p> <p>Det er en utfordring å identifisere nye studenters digitale kunnskaper og deres evne til å anvende disse best mulig i utdanningssituasjonen. Problemet er ikke studentenes informasjons-inkompetanse, men at deres digitale ferdigheter matcher dårlig med krav og forventninger som de møter i høyere utdanning. <br>Studentene er for eksempel flinke med hensyn til ulike kommunikasjons-applikasjoner, men altfor få har en bevissthet rundt det å utvikle sine kunnskaper med overordnete mål og idealer i mente. Sluttproduktet for de studentene som sliter er det liten tvil om: mangel på læring, en følelse av å mislykkes og ikke minst følgeskadene derav. <br> <br>For å gjøre noe med disse problemstillingene har vi laget en mooc (iKomp i VGS), som skal gi elevene i videregående skole en bedre tilpasset arbeidspraksis i forhold til motivasjon, planlegging, informasjonskompetanse og læring. Kurset består av 5 moduler. Dette vil forhåpentligvis gjøre elevene langt bedre rustet i møtet med høyere utdanning, og vi håper at det vil heve motivasjonen og læringseffekten hos mange i videregående skole. Dette vil på lengre sikt gjøre at færre ferske studenter vil slite med problemstillingene relatert til manglende IK.</p> <p>Prosjektet er et samarbeid mellom UB Tromsø (UBT), Nasjonalbiblioteket og Fylkesbiblioteket i Troms. Prosjektgruppa ved UBT, samt tre lærere fra ulike videregående skoler, har i hovedsak stått for innholdet i kurset. Vi holder nå på med beta-testing og tar sikte på lansering høsten 2019. I mellomtiden får vi konkrete tilbakemeldinger på både struktur og innhold som vil skape grunnlag for en revisjon av beta-versjonen. Underveis i prosjektet har vi besøkt og samarbeidet med flere videregående skoler, og i tillegg hatt en god kommunikasjon med skoleeiere og fylkesbiblioteket. Vi mener at samarbeid som dette er en riktig vei å gå for bedre å «tilpasse kartet til terrenget». UB`er vil i fremtiden være helt avhengige av å kunne utvikle, og tilby tjenester som er spesialtilpasset bestemte målgrupper (f.eks. ferske studenter).</p> Lars Figenschou ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0 https://noril.uib.no/article/view/2931 Thu, 26 Nov 2020 23:23:13 +0100